Mitt lille land i sorg

Fredag ble vi alle rystet over en bombe i Oslo sentrum og massedrap på AUF`s sommerleir på Utøya.En grusom handling planlagt og gjennomført av et enkelt menneske; et ondt menneske. Det er vanskelig å begripe at noen kan være så ond, og ha så vrengte og bestemte forestillinger om hvordan verden skal fungere. Og i det hele tatt overbevise seg selv om at han gjorde det rette og at dette måtte til for at Norge og den vestlige verden skal våkne opp .At han i det hele tatt mener at dette måtte til for at han skulle få fram sitt synspunkt og sitt poeng,er jo helt inni svarteste natta sykt! Gjerningsmannen( tar ikke hans navn i min munn) har med dette fått bevist det motsatte vil jeg si! Det er vel fint lite som kommer til å bli endret politisk pga dette,men det resulterer i et sterkere bånd oss i mellom,en sterkere nasjon.

Jeg kunne sikkert ha skrevet sider opp og sider ned angående denne saken,om frustrasjonen,sorgen,fortvilelsen og sinnet som kommer fram når slikt skjer. Vi i lille Norge har sett slike ting har skjedd rundt om i verden og har ikke blitt like ille berørt pga det,mange har alltid trodd at vi er trygge her i vårt lille land i nord. Men Norge er faktisk en del av den store verden,og det var vel bare et tidsspørsmål før vi fikk oppleve slik grusomhet på kloss hold. Det er bare synd at slike ting må skje før vi reagerer. Om ting blir forandret pga dette? Hvem vet?!

Jeg vet bare at dette er en ufattelig hendelse,at mye vil bli anderledes for mange, og at vi vil merke både små og store forandringer framover. Jeg har ikke personlig mistet noen i denne grusomme tragedien,men sender mine tanker og kondolanse til de som er rammet på ett eller annet vis.

Husk:

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»